Ein læringsverdig tur til museet i Tromsø

Tysdag 2. februar dro 10. klasse ved Ekrehagen skule på besøk på museet i Tromsø i forbindelse med sameveka deira . Her fikk dei eit læringsopplegg kor dei lærte om samanes historie. Dette innebar både film, foredrag og utstilling. Turen var vellykka og elevane var svært fornøgde med opplegget.

Den samiske nasjonaldagen har nyleg passert, og i uka som var har elevane ved Ekrehagen skule hatt samisk uke. Så ein tur til museet var ein sjølvfølgje. Elevane vart møtt av ein lærer, Marianne, som leda dei gjennom samenes, spesielt elvesamenes historie og kultur. Det vart også undervist om sjøsamenes, reindriftsamenes og sørsamenes historie. Sia læraren var ein sørsame sjølv hadde ho mye godt å fare med. Men elevane fikk ikkje berre lære om samanes kultur men også deira levesettt med fiske jakt.

Eit flott opplegg

Heile oppleggjet vart starta med ein beskriving av forskjellige reiskaper som samane brukte som hjelpemiddel når dei jakta. Undervisninga vart utført av ei flott utstilling. Vidare fikk dei smake på samanes skihistorie. Her fikk dei vite at det faktisk var samane som oppfant dei første skifellene, men på deira tid var dei ikkje laga av syntetisk stoff, men av reinskinn. ”Det var kult å lære noko eg ikkje visste fra før, at det var samane som var først ute”, kom det fra ein av elevane.

Lærerikt og spennande!

Dei fikk også eit innblikk i korleis det samiske laksefiske foregår. Det er nemleg ikkje så enkelt som det kan virke. Her fikk dei sjå ein film som forklarte korleis ein gjer eit ordentleg laksefiske, noko som ikkje sku vere så enkelt. ”Eg synes oppleggjet har vore svært lærerikt, læraren var flink til å forklare” utalte ein av de fornøgde elevane.

-Betre enn å sitje bak skoleboka

Ungdomane var svært fornøgde med oppleggjet. ”Eg synas dette var ein spanande og fin måte å lære om samanes kultur på”, ho tar ein kort pause ”betre enn å sitte bak skoleboka”. Det hadde ho nok rett i, for det var fleire av elevane som mente dette var ein læringsmetode som var litt meir interessant enn å berre å sitje på skolebenken. Alt i alt var turen vellykka for dei læringsglade elevane.

Knud Knudsen

Knud Knudsen var einig med Ivar Aasen om at det norske skriftspråket måtte baserast på talemålet. Begge var einige i at dei ville vi skulle få vårt eiget språk. Dei jobba berre på litt forskjellige måte.

Bakgrunn

Knud Knudsen ville bygge det norske språket på overklassens danna tale som de snakket i byene. Han ville fornorske det danske språket. Knud sitt mål var å reinske språket for fremmaord og erstatte særdanske ord med norske.

Knuds første verk

I 1845 gav Knud ut sin første språkartikkel i 1845. Den vart gitt ut ved namnet "Om lydane, Lydtegnene og Rettskrivningen i det norske Sprog". Artikkelen handla om Knuds språkarbeid.

Knud gjør suksess

Etter et forslag frå Knudsen ble den første rettskrivningsrefrormen gjennomført, i 1862. Den gikk i hovudsak ut på å fjerne ”stumme” bokstavar. For eksempel: Huus vart til Hus og Miil vart til Mil. I tillegg vart fremmaord forenkla.

Knudsens språkframlegg

Nokre av språkframlegga til Knud som etter kvart fikk gjennomslag, var:

1. Avskaffing av stum e (faa i steda for faae).

2. Avskaffing av dobbeltskrivning av lange vokalar (Hus i steda for Huus, ren i steda for reen).

3. Avskaffing av c, ch og q for lyden k (Kontrol, Karakter og kvalm i steda for Control, Charakter og qualm).

4. Avskaffing av store forbokstavar i substantiv

Kjelder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

Ivar Aasen - språkarbeid

Ivar Aasen

Bakgrunn
Ivar Aasen hadde det ikkje lett som liten, begge foreldrene hans døde tidleg i barndommen hans. Ivar vart nødt til å begynne med hardt gårdsarbeid i tidleg alder. Ivar var svært glad i å lese som liten og bare 18 år gammal vart han ungdomskolelærer i heimbygda. To år senere, alstå da han var 20 år, ble han huslærer hos prosten Thoresen i Herøy på Sunnmøre. Ivar tok ikkje i mot noko hjelp, han var fast bestemt på å studere på eiga hand. ’

Etter å ha flyttet til Solnør ved Ålesund, begynte ting å skje. Ivar fant nokon bøker skrivi på gammalnorsk. Han vart overraska over kor likt dette språket var hans eiga dialekt. Han stilte spørsmpål seg sjølv. Kvifor skulle nordmenn lese bøker på dansk, eit språk som var så langt unna det norske talemålet. Dette vart hans første inspirasjon til hans livsverk; å skape eit eget norsk skriftspråk basert på ein del av dei norske dialektene.

Til bergen
I året 1841 dro Ivar med dampbåt til Bergen. Med seg på turen hadde han manuskriptet til ein grammatikk og ein ordbok om sønnmørsdialekta. I Bergen møtte han biskopp Neumann og like etter på fikk han ett stipend frå Vitenskapsenteret i Trondheim. Ivar skulle gå rundt i Noreg og samle opp opplysninger om norsk talemål.

Reiselivet i Noreg
I 5 år vandret Ivar rundt i Noreg til fots eller til hest på Vestlandet, i trøndelag, på Øslandet, i Norland og i Troms. Han noterte ned ord og uttrykk han høyrde bøndene seie.

Ivar gjør suksess
I 1885 vedtok Stortinget å sidestille landsmålet (nynorsk) med riksmålet (bokmål) som ”Skole- og officielt sprog”.

Kjelder:

- "Fra saga til cd 10B, Marit Jensen og Per Lie, s. 145- 147, forlaget fag og kultur, 2008

Sammenligning

Sammendrag av de to teksten Anna+Didrik=baby og Karens jul

Ut fra sammendraget av de to tekstene over, skal jeg sammenligne Anna+Didrik=baby, skrevet av Unni Lindell, med Karens jul, skrevet av Amalie Skram. Jeg skal se etter både likheter og ulikheter.

VS

Likheter
I begge tekstene kommer det fram at jentene det fortelles om er veldig ung. Anna er bare 14, og Karen vil jeg tro er rundt 18 år. Dette gjør at de begge blir sett på som unormal og som en skam for samfunnet. Selv om de møter en del motstand, spesielt Karen, har de begge veldig sterke personligheter. Anna velger å gå imot det andre mener når hun velger å få barnet, mens Karen prøver å leve videre uten jobb eller støtte fra noen.

Av temaer i teksten finner vi håpløshet, kjærlighet og det å stå på egne ben. Det å stå på egne ben er et viktig tema i tekstene. Begge blir nødt til å ta ansvar for egne valg og hva de skal gjøre med den situasjonen de er endt opp med. Her kommer vi tilbake til at begge er sterke personligheter som gjør så godt dem kan.

Ulikheter
Utdraget Anna+Didrik=baby er i moderne tid. Utdraget om Karen finner sted i den gamle tiden. Mye er annerledes i forhold til det å få en baby i så ung alder. Karen blir helt utstøtt fra samfunnet, det er ingen som vil ha noe med henne å gjøre. Hun blir rett og slett kastet ut av sin egen familie og må finne seg en egen plass å bo Anna derimot føler det motsatt, hun mener folk blander seg for mye opp i hennes valg. Videre i historien er at prøver nemlig foreldrene til Anna å få henne til å ta abort. Begge historiene har også forskjellig utfall. I historien om Anna ender det med at hun får et veldig endret liv etter at hun velger å få ungen, mens Karen dør av sult og utmattelse.

Kilder

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1594624

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=2554

http://www.frasagatilcd.no/documents/9BKap2Lindell.pdf

Fra saga til cd, Marit Jensen og Per Lien, utgitt 2007 av Forlaget Fag og Kultur, s. 76-80

Naturalismen

Fakta
Naturalismen er en retning innen realismen. Denne epoken overtok realismen utover 1880-tallet. Naturalismen og realisme forveksles ofte i den norske litteratur, nettopp fordi de er ganske like. Begge beskriver virkeligheten så nøyaktig og objektiv som mulig. I tillegg skiller synet på mennesket realistene fra naturalistene. Temaer som ofte ble brukt var fattigdom, sykdom, klasseforskjeller, generasjonsmotsetninger, religiøs fanatisme og undertrykket kjønnsliv.






Kjennetegn
I naturalismen gikk man veldig tett inn på virkeligheten. Det legges vekt på det dokumentariske og man prøver å forklare menneskelivet ut fra naturvitenskapelige synspunkter. Mens naturalismen beskriver en håpløs verden, hvor menneskenes skjebne er styrt av miljø og arv. Menneskene har ikke så mye de kan gjøre i kampen for tilværelsen. Hovedpersonene lider ofte en tragisk skjebne. Virkeligheten blir skildret svært nøyaktig, detaljrikt og med mye bruk av adjektiver for å få fram hvor fryktelig mange hadde det.

Forfattere

Intervju med Amalie Skram





Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gullato/naturalismen.htm
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/naturalismen.htm
Fra saga til cd 9B, Marit Jensen og Per Lien, utgitt av Forlaget Fag og Kultur, side 71-73

Realismen

Fakta

Realismen er en litterær periode som fant sted fra rundt 1870 og strakk seg til 1890. Den blir kalt for Norges gullalder, på grunn av de mange store forfatterne som hadde sin storhetstid på denne tiden. Der i blant kan Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Ca
milla Collett nevnes. Realismen var en reaksjon mot romantikken

Kjennetegn
Realismen var en protest mot romantikken. Samfunnet skulle beskrives kritisk, og all litteraturen skulle være sann. Det var svært viktig at ting skulle besktrives akkurat slik de var, ikke noe bedre og ikke noe verre. Av temaer som var sentrale i realismen finner vi kvinneundertrykkelse,
likestilling, fattigdom og elendighet. Her finner det vi kaller tendensroman, en roman som beskriver kritisere forholdene i samtiden som kvinners svake stilling i samfunnet. Rett og slett slik samfunnet var da.



Forfattere
Ibsen (1828-1906)

En av våre mest berømte forfattere. Han opplevde å bli verdensberømt, men fikk desverre aldri noe nobelpris i litteratur. Bøkene til Ibsen handlet ofte om menns undertrykkelse av kvinner og hvordan de ble umyndiggjort i samfunnet, men og så i hjemmet. Han pleide ofte å stille spørsmål til publikum i verkene sine. Noen av de mest kjente er "et dukkehjem" og "Peer Gynt"

Bjørnstjerene Bjørnson (1832-1910)
Bjørnson var en utadvent og politisk engasjert person i motsetning til Ibsen. Hadde et ønsker om å bli dikter som liten og det var nettopp det han ble, en lyriker. Han er kjent for fedrelandssaagnen vår "Ja, vi elsker dette landet". Bjørnstjerne Bjørnson mottok nobelprisen i litteratur i 1809.


Alexander Kielland (1849-1906)
Alexander Kielland var opptatt av det han skrev måtte ha en kritisk brodd mot samfunnet. Han ville noe med skrivingen sin. Kjente verk av Alexander Kielland er romanene "Karen" og "Gift".

Jonas Lie (1833-1908)
Jonas Lie skrev dikt og var bladutgiver. Han var en av de mest populære forfatterne i Norden. Han giftet seg med sin kusine Thomasine som var til stor hjelp for dikttingen hans. En av hans kjente verk er "'Familien på Gilje"




De fire forfatterne over blir kalt

for de fire store i Gyldendals fofatterreklame.




Kilder

• http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur)#Norske_forfattere


• http://no.wikipedia.or/wiki/Realisme_(litteratur)#Hovedtrekk


• Fra saga til cd 9B, Marit Jensen og Per Lien, utgitt av Forlaget Fag og Kultur, side 44-62