onsdag 9. desember 2009

Knud Knudsen

Knud Knudsen var einig med Ivar Aasen om at det norske skriftspråket måtte baserast på talemålet. Begge var einige i at dei ville vi skulle få vårt eiget språk. Dei jobba berre på litt forskjellige måte.



Bakgrunn

Knud Knudsen ville bygge det norske språket på overklassens danna tale som de snakket i byene. Han ville fornorske det danske språket. Knud sitt mål var å reinske språket for fremmaord og erstatte særdanske ord med norske.


Knuds første verk

I 1845 gav Knud ut sin første språkartikkel i 1845. Den vart gitt ut ved namnet "Om lydane, Lydtegnene og Rettskrivningen i det norske Sprog". Artikkelen handla om Knuds språkarbeid.


Knud gjør suksess

Etter et forslag frå Knudsen ble den første rettskrivningsrefrormen gjennomført, i 1862. Den gikk i hovudsak ut på å fjerne ”stumme” bokstavar. For eksempel: Huus vart til Hus og Miil vart til Mil. I tillegg vart fremmaord forenkla.


Knudsens språkframlegg

Nokre av språkframlegga til Knud som etter kvart fikk gjennomslag, var:

1. Avskaffing av stum e (faa i steda for faae).

2. Avskaffing av dobbeltskrivning av lange vokalar (Hus i steda for Huus, ren i steda for reen).

3. Avskaffing av c, ch og q for lyden k (Kontrol, Karakter og kvalm i steda for Control, Charakter og qualm).

4. Avskaffing av store forbokstavar i substantiv


Kjelder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

Ivar Aasen - språkarbeid


Ivar Aasen

Bakgrunn
Ivar Aasen hadde det ikkje lett som liten, begge foreldrene hans døde tidleg i barndommen hans. Ivar vart nødt til å begynne med hardt gårdsarbeid i tidleg alder. Ivar var svært glad i å lese som liten og bare 18 år gammal vart han ungdomskolelærer i heimbygda. To år senere, alstå da han var 20 år, ble han huslærer hos prosten Thoresen i Herøy på Sunnmøre. Ivar tok ikkje i mot noko hjelp, han var fast bestemt på å studere på eiga hand. ’

Etter å ha flyttet til Solnør ved Ålesund, begynte ting å skje. Ivar fant nokon bøker skrivi på gammalnorsk. Han vart overraska over kor likt dette språket var hans eiga dialekt. Han stilte spørsmpål seg sjølv. Kvifor skulle nordmenn lese bøker på dansk, eit språk som var så langt unna det norske talemålet. Dette vart hans første inspirasjon til hans livsverk; å skape eit eget norsk skriftspråk basert på ein del av dei norske dialektene.




Til bergen
I året 1841 dro Ivar med dampbåt til Bergen. Med seg på turen hadde han manuskriptet til ein grammatikk og ein ordbok om sønnmørsdialekta. I Bergen møtte han biskopp Neumann og like etter på fikk han ett stipend frå Vitenskapsenteret i Trondheim. Ivar skulle gå rundt i Noreg og samle opp opplysninger om norsk talemål.

Reiselivet i Noreg
I 5 år vandret Ivar rundt i Noreg til fots eller til hest på Vestlandet, i trøndelag, på Øslandet, i Norland og i Troms. Han noterte ned ord og uttrykk han høyrde bøndene seie.

Ivar gjør suksess
I 1885 vedtok Stortinget å sidestille landsmålet (nynorsk) med riksmålet (bokmål) som ”Skole- og officielt sprog”.




Kjelder:


- "Fra saga til cd 10B, Marit Jensen og Per Lie, s. 145- 147, forlaget fag og kultur, 2008